Bysantisnke perioden varte under middelalderen fra ca. år 100 til 1400 tallet. Perioden kjennetegnes som en trist og mørk periode med livløse og tunge bygg. kristendommen var veldig utbrett i denne tiden. Så såklart var kirken et utrolig viktig bygg i denne perioden også. En av de mest kjente kirkene i denne perioden er hagia sofia. Hagia sophia ble bygd som en kirke, ble tatt over og gjort til moske, forså idag å være et museum.
Hagia Sophia
Kirkene var ofte utsmykket med store og småe mosaikkarbeid. dette var en av de billigere måtene å utsmykke på. mosaikk er gassbiter, steinbiter eller andre småbiter som er puttet sammen til et bilde. I kirkene var det såklart hellige personer som oftest var ombildet i disse mosaikkarbeidene. Ellers var det tunge bygg med lite innslipp av sollys.
Her ser du et kjent religiøst mosaikkarbeid
Romansk stil
Romansk stil oppstod på 1800 tallet og kjennetegnes ved enkle bygg å lite kunstneriske friheter. Dette kan komme av at vest-Europe slet mye med fattigdom og dårlig stell. Innenfor kirkearkitektturen ser vi mye runde former, massive vegger, småe vinduer, tunge, massive og triste bygg.
Her ser du et eksempel på en romansk kirke. Selv synes jeg det ser mer ut som en borg. Du ser at det er romansk stil på de runde buene over dør og vinduer samt øverst ved taket på konstruksjonen.
Gotisk stil
Gotisk stil varte fra 1144-1500. I denne perioden sto bygging av kirker i fokus. Å målet var helst å bygge de så høye som mulig. Dermed ble teknikker brukt til dette formål utviklet i denne tiden. Strebebuer, ribbekryssvelv og spisse buer ble blandt annet brukt mye i denne tiden. I tilleg ble forming av glassmalerier utviklet. Glassmalerier ble brukt for å samle inn det "gudommelige" lyset.
her er ett eksempel på glassmaleri fra fagerborg kirke
Det beste eksemplet vi har her i norge er helt klart nidarosdomen. Den har en veldig gjenkjennelig gotisk stil. man ser de spisse buene, småe vinduene, i tilleg er det veldig høyt. Det er et turistmål for mange utlendinger samt en del av pilgrimsreisen. Det sies at Olav den hellige er begravd et eller annet sted under Nidarosdomen. Nidarosdomen har blitt brent og bygd på veldig mange ganger. Dette er en grunn til at bygget ikke står helt ferdig før om en del år.